Festival og Evig lange strender

Etter noen uker med frustrasjon over noen problemer vi hadde med prosjektet, var det på tide å ta en strandferie, nærmeste stedet var Veracruz. Vi hadde planlagt dette en stund siden det nest største karnivalet i verden skulle finne sted her denne helga!

Strendene var så om så, men karnivalet var fantastisk morsomt!

Og plutselig var fredag den 11 mars kommet, og folk skulle dra hvert til sitt! Etter å ha etterlatt Ann Kristin og Anat i huset (de skulle videre til Costa Rica), dro jeg, Merete og Ivana videre til Acapulco! Vi tok nattbussen, og lørdag morgen var det en sliten gjeng som ankom den engang så fantastiske turistbyen. Selv om Acapulco nok ikke er hva det en gang var, er vi likevel storfornøyde! Første dagen så vi ville delfiner på en båttur, og neste dag bestemte vi oss for å svømme med noen delfiner i CICI, en vannpark ikke langt unna. Ellers har vi levd livets late dager på stranda, idag gikk turen til Pie de la Cuesta, en ganske øde strand som strekker seg så langt øyet kan se.

Jeg og Merete tok oss en ridetur på stranda; Idyll!

Koser meg enda i Mexico altså! Nå er det bare noen få dager til, så bærer det avgårde til USA for å møte Erika og et par andre folk. Roadtrip!

Over og ut fra Mexico

Ruiner og wrestling

Søndag bar turen til Cholula, en liten by 15 minutter unna Puebla. Her ligger verdens største pyramide, i volum riktignok, ikke høyde. På toppen er det bygd en kirke, og det er denne man først ser, utgravningen av pyramiden holder enda på og ved visse vinkler ser det ut som kirken står på en bakketopp. Vi ble derfor litt skeptiske når taxisjåføren slapp oss av ved den såkalte pyramiden, men etter at vi fikk markedene ut av veien var det tydelig at det var riktig sted.

Ann Kristin og Ivana forran deler av pyramiden

Så var det mandag kveld, og det betyr wrestling i Puebla. Vi måtte selvfølgelig sjekke stemninga!

Oppdatering fra Mexico

Etter ca 4 timer på buss kom vi fram til Oaxaca 14 feb. Datoen merka vi godt, meksikanerne er rå på valentine`s day feiringa, her gikk det i hjerteballonger og hjertekaker på hvert gatehjørne! Det er i denne byen de to andre gruppene fra utviklingsstudier er plassert, så når vi fikk et intervju i byen tok vi oss litt tid til sightseeing også for å se hvor vi kunne ha havna. Byen er veldig koselig, med flere markeder, vi har enda ikke fått vært på noe marked i Puebla så det var gøy å få sett. Neste dag var det ventet besøk av presidenten, noe som lærerene utnytta og valgte dagen å demonstrere på. Det betydde full utrykning av politi, og torvet i sentrum var blokkert, skulle man forbi måtte man gå gjennom metalldetektorer. Vi så ikke selve demonstrasjonen når vi var der på formiddagen, ettersom politiet blokkerte dem. Men senere på kvelden hørte vi at det var mer kaos, noen biler som hadde blitt satt fyr på og byen skulle visstnok bli sperra av neste dag. Vi var heldigvis trygt plassert tilbake i Puebla når det begynte å ta av.

Fredrik og Anat klare for litt sightseeing

Etter noen dager i Puebla var neste intervju i Mexico City, siden vi først skulle ta turen ett par timer oppover og det var helg, var jeg klar for mer reising. Valget falt på en liten landsby ca 3 timer unna hovedstaden, Angangueo. Her var det ikke langt til monark sommerfuglene, på denne tida av året samler tusenvis seg i området rundt her og skal være et fantastisk syn! Kan bare legge til med en gang at det var det! Fredag kveld kom jeg fram til Angangueo og var heldig nok til å møte en spansk dame som studerte i Mexico City, Lara, som var veldig hjelpsom når det kom til mine kommunikasjonsproblemer. Det går veldig tregt å lære spansk for meg, så når jeg trengte varmt vann i dusjen, frokost osv. var det veldig greit å ha en privat tolk. Neste dag møtte vi et amerikansk par som også skulle opp å se på sommerfuglene, valget falt på Sierra Chincua et mindre besøkt reservat. Etter en gåtur på to timer kom vi fram til sommerfuglene, de satt tykt på trærne, og etter en time begynte de å søke seg fram til de solfylte områdene. Helt utrolig kult å stå midt iblant hundrevis av sommerfugler som flakset rundt en.

Lørdag kveld var jeg tilbake igjen, ettersom mobilen mista dekning halvveis til Angangueo, og deretter døde neste dag, var jeg spent på om det var noen hjemme. Så halv elleve om kvelden står jeg å ringer på, forgjeves. Etter omtrent 3-4 minutter kommer derimot en taxi, og der sitter alle folka, heldigvis for meg hadde de blitt anbefalt et utested som var litt for fancy, Jarl med sine shorts hadde ikke kommet inn, og heller ikke AK med sine joggesko. Flaks for meg, selv om huseieren er naboen, så plan B var klar.

Over og ut fra Mexico

Puebla

Så var vi endelig kommet fram til byen og etter mye om og mèn fant vi et hus å leie! Det var noen stressende dager på hostel, hvor dagene for det meste gikk med til å tenke på hvor vi skulle sove neste natt. Største problemet vårt var egentlig at folka som skulle ha ordna sted for oss hadde gjort en veldig laber innsats. De hadde funnet et sted med plass til 3, nei vent 4, ok maks 5! Noe som likevel ble et problem når vi var 6, og det aner meg at de hadde stabla i høyden i den leiligheten. Men det ordna seg heldigvis, etter ett par telefonsamtaler hadde vi fått ordna en avtale med en kar som leide ut et hus. Standarden var litt over hva vi forventa, positivt! Er visst ett av de tryggeste nabolagene i Puebla, nå er delstaten visstnok en av de tryggeste i Mexico, så tviler på at faren hadde vært veldig stor, men greit å dobbeltsikre seg.

Her er cazaen vår, ikke vanskelig å legge merke til akkurat!

Så nå er vi bosatte poblanos!

Matnytt fra Mexico

Så var det på tide å komme seg avgårde til Puebla, der vi forhåpentligvis skal få pakka ut sekken vår i nærmeste framtid! Vi har enda ikke noe fast sted å bo, kjenner denne mañana innstillingen tar litt på for en norsk tidsslave. Ettersom vi har gjort det vi meste vi kan gjøre for bostedsskyld, er det bare å vente til vi ankommer stedet og kan pushe på sjøl. Så er håpet enda at vi skal slippe å bo på hostel i 5 uker. Idag har vi vært på forelesning på verdens største universitet, hvis jeg fikk riktig fakta så er det visst 400 000 studenter der, noe som bare er helt sjukt.. Sitter nå og har gått gjennom alle notater fra intervju, og forelesningene, mens technomusikken dunker i bakgrunnen, sånn er det å bo på byens "hippe" hostel. Ellers er hostellet ganske bra, badene er over gjennomsnittet av hva jeg regna med, det vil si null mugg, toalettpapir på plass, og lys som funker! Og når den inkluderte frokosten består av vafler/pannekaker, så er standarden over middels for hva man ellers får for 100 kr natta.

Etter forelesningene idag stakk en liten gruppe av oss ut med læreren, ettersom han visste om et bra sted å fylle opp magesekken. Etter å ha fått i seg etterlengta sjokoladekake og diverse tortillas, så var det prøving av skalldrikk (en sprittype) som tydeligvis skal være ganske heavy saker. Og med en prosent fra 40 til nærmere 60% så skjønte en fort hvorfor man bare maks skal ta 2, og dette er ikke noen av disse pingleshotsa man får i moderlandet, her snakker vi minst fordobling, fristende å bare skylle nedpå og bli ferdig med det, men neida! Her skal man først dyppe appelsinen sin i en blanding av most orm (ja orm), chilli og salt(?) spise den, og ta en liten slurk med skalldrikken, høres fælt ut, men faktisk ganske så bra! Så når vi etterpå fikk tilbudt prøvesmaking av små gresshopper, prøvde vi det også, utsøkt! Smakte litt som salte soltørka tomater. Ellers for å stilne Anna sin nysgjerrighet angående matvanene her, så går det mye i tacos, men det er helt annerledes enn det vi er vant til, her er det en tortilla med f.eks. kylling rulla inn, og så er den frityrstekt, ganske godt, men foreløpig foretrekker jeg den fake versjonen. Guacamolen her er også av forskjellig kvalitet, vanligste er en rennende gugge med chilli i, foretrekker enda hjemmelaga varianten so far. Men alt går til grisen som mitt kjære gruppemedlem sa, så er godt fornøyd med maten!

Over og ut fra Mexico

Mexico!

Etter en reise på 18++ timer så var vi endelig framme i Mexico City natt til lørdag! Senga var ikke undervurdert, det er den forsåvidt enda ikke. Vi skal være i storbyen fram til tirsdag/onsdag, og så bærer turen videre nedover til Puebla, som er en millionby ikke langt unna Mexico City. Turens formål er et feltarbeid vi skal drive med, så reiser altså med 14 andre fra studiet. Kjenner tidsforskjellen godt på skrotten, så har det ikke hjulpet å være sjuk heller. Men med ymse slag av smertestillende og andre piller så kommer jeg meg gjennom både bussturer og mangelen på dyner (dyner er som vanlig på hosteller erstattet med en tynn unnskyldning av ett pledd). Powernapping der man er også en av overlevelsesmetodene, sånn som når man venter på metroen, når man er på metroen, når man er på toppen av pyramidene.

Etter å ha tilbrakt lørdagen i halvt svime, bestemte vi oss for litt målretta sightseeing! Det naturlige valget falt på ruinene i Teotihuacan, et lite stykke utafor byen, med litt tips fra footprint gikk det smertefritt å komme seg fram på egenhånd. Akkurat som i Angkor Wat blir inntrykket helt annerledes når man innser at man ikke er aleine på stedet, og å få ett bilde uten folk krever photoshop, eller å risikere liv og lemmer ved å gå helt nærme kanten på toppen av pyramiden (noe vi valgte som alternativ). Ok, så risikerte vi strengt talt ikke stort, ettersom det gikk ganske skrått nedover.

Ellers gir Mexico ett godt inntrykk foreløpig, hadde ikke store forventninger til hovedstaden, men liker byen. Eneste klage er at jeg ikke får tak i balsam so far. Når det kommer til sikkerheten her og alle skrekkscenarioer som man hører om Mexico City, merker man ikke stort til det, føles trygt ut, mulig det har noe med politiet på hvert gatehjørnet som har ymse slag av våpen. Trakasseringen holder seg også på et akseptabelt nivå, så lenge vi ikke går med shorts, bein er tydeligvis høyt verdsatt her!

Over og ut fra Mexico

Tyrkia

Varmt ıgjen! Etter noen maneder hjemme ı Norge, var det paa tıde med en lıten tur tıl utlandet ıgjen. Denne gangen passet det seg veldıg bra at eı vennıne av meg skulle flytte ned tıl Tyrkia for noen mnd. Da var det ıkke annet aa gjore enn aa slenge seg paa flyttelasset for en stakket stund! Naa vet jeg ıkke helt naar hjemturen vıl befınne seg, men regner med aa vore hjemme senest ı Junı, haaper paa en god temperatur ı kjore Norge ıgjen paa den tıden :)

Jeg befınner meg ı Oba, som er bydel av Alanya, lıgger lıtt utenfor sentrum. Dette passer meg egentlıg ypperlıg, og foler vı allerede har blıtt kjent med de fleste her nede. Dagene fordrıver seg med mye te og mye smaaprat om kvelden, mens dagene gaar med paa aa steke lıtt ı sola. Her er det nemlıg godt og varmt, selv om jeg frykter det snart blır for varmt for en norskıng som meg selv! Det faar tıden vıse, men kryper det oppover mot 40 grader begynner det nok aa frıste aa forlate landet. Ellers har vı faktısk ıkke faatt gjort noe sıghtseeıng, alt sammen tar lıtt tıd her nede, og vı har ınnstılt oss paa tyrkısk tıd, altsaa at alt tar mınst en halv tıme mer enn man sıer. Tanken har streıfet at vı skal tıl Istanbul neste uke, saa faar vı haape at vı ıkke er saa tafatte at det droyer enda en uke. Tıme wıll show!

Mye enda aa faa med seg ı Alanya, men kjenner ıkke noe stort behov for aa faa med meg alt, saa ıkke blı skuffa over meg hvıs jeg kommer tılbake og ıkke har mer aa vıse tıl enn svommebassenget og Istanbul ;) Dermed prover jeg (for forste gang paa aar) aa lore meg lıtt spraak! Kjenner at den delen av hjernen har tatt grundıg ferıe, saa det var nok paa tıde at jeg begynte lıtt forsıktıg trenıng! Og det gaar sakte, men faar nok tıl slutt lort meg de vıktıgste ordene. Som blomst og ok!

Over og ut fra Tyrkia