Tilbake fra Dublin

Da er jeg tilbake fra min lille tur til Dublin! Jeg og Anette (fra påbyggningsklassen) har begge veldig lyst å leve litt overalt i verden noen måneder, men spørsmålet var vil vi orke trynet til hverandre lenger enn dagene på skolen??
Og selvfølgelig så geniale som vi var, fant vi ut at det er bare en måte å finne det ut på.. Valget falt på Dublin! Med supre priser på fly og overnatting gikk det som smurt, og turen var et faktum.
Hostellet var shabby til de grader, og førsteinntrykket var: uhygienisk! Av alle toalettene var det bare dopapir på en av gangen, og det var bare en av låsene som fungerte, som om det ikke var ille nok var dusjene klaustrofobiske og mugg begynte tydelig å sette seg. I tillegg fikk jeg den gleden av å ha en tyggis 2 cm unna trynet mitt da jeg snudde meg, ja det var faktisk tyggis inne i dusjen også (Anette fikk den gleden av å oppdage mang en tyggis på køyesenga si)! Så badet var mindre å skryte av, men man får hva man betaler for, og utrolig nok vente vi oss fort til det og stortrivdes på hostellet!

Dagen etter ankomsten dro vi rett til første prioriterte gjøremål i Dublin, nemlig Dublin Zoo! Vi storkoste oss, men etter 30 000 skritt var vi ødelagte, og klare til å ta det med ro resten av tiden. Ellers gikk dagene med på stakkarslige forsøk på å være turist, men endte som regel opp med kino, film på hostellet eller en liten tur i parken=P Og sånn gikk da dagene, til kvelden på vår nest siste dag, som skulle vise seg å bli fatal for vår alle siste dag. Vi var da ute på Temple bar, verste turistbaren i hele Dublin, men veldig koselig. Der møtte vi våre to første (og eneste) irske som vi faktisk kom i snakk med, Frank? (eller Pål??) og ukjent (eller Mr. X), de anbefalte oss å gå til Guiness Storehouse. Vi hadde gått forbi der når vi gikk tilbake fra dyrehagen, men syntes det så mindre interessant ut så vi gadd ikke. Men siden våre to nye venner anbefalte det, fant vi ut at det skulle vi bruke vår siste dag på.

Den siste dagen = Skuff! Det var bare et dyrt (15 euro) museum for øl! Ja vi var klar over at Guiness er øl altså, men vi tenkte okei, når det er et museum for øl må det jo nesten være litt underholdende! Men neida, det var bare ingredienser og historien bak Guiness... Nedtur! Vi var innstilt på masse morro, men det beste vi fant var rævva reklamer helt fra 50-tallet til nå for Guiness (noe som selvfølgelig var skrekkelig underholdende, til at Guiness er så stort lager de passe dårlige reklamer). Det eneste jeg kan si var bra utenom det var at på toppen er det veldig fin utsikt over resten av Dublin, og man får en gratis Guiness, men ingen av oss hadde noe lyst på øl så vi endte opp med å ta heisen til toppen, bare for å oppdage at kafeen var overfull, og etter å ha vandret så mye i mørket nede i museumet ble sollyset for mye for oss i glassheisen så utsikten ble sterkt redusert. Det endte opp med en rask retrett ut fra Guiness Storehouse!
Så endelig ute fra museumet, tenkte vi raskeste vei tilbake til hostellet for å spare det siste vi hadde av krefter og mot. Men slik skulle det ikke gå!
Forrige dag hadde vi gitt bort kartet vårt til en nyankommen, siden så snille som vi var tenkte vi at han trengte det mer enn oss. FEIL! Vårt nye kart hadde noen instruksjoner som dekket akkurat det stedet vi hadde klart å rote oss bort i, vi hadde snedig klart å unngå området på veien til, og tenkte vi tok samme veien tilbake. Men ting var ikke de samme.. Etter en stund var ingenting kjent, og slitne som vi var håpet vi på det beste og fortsatte freidig å gå.. Hvem vet hvor lenge vi hadde gått i blindt håp!! (30-40 min ca)
Lang historie kort, vi måtte ta helomvending og det eneste som holdt liv i oss var våre flotte sangstemmer som sikkert kommer til å bli husket av forbipasserende i lang tid framover!

Men utenom vår sure opplevelse vår siste dag var det mer en verdt tid og penger! Og går alt som det bør til høsten er jeg ute i den store verden!

Bilder på Facebook - Coming soon!